Litt alvor...

Jeg pleier ikke å skrive så mye om barna mine, eller om privatlivet generelt, men siden dette er noe som kan ramme alle, velger jeg å gjøre det denne gangen. Hvis dere vil lese litt mer om de tingene jeg skriver om, har jeg lagt linker under de lilla ordene. Bare trykk på dem så kommer du til nettsidene jeg linker til.

Jeg har prioritert sønnen min og familielivet den siste tiden, etter at min sønn på 19 år ble innlagt på sykehuset med akutt hjertesvikt og Perimyokarditt.

I en ukes tid hadde sønnen min hatt feber og hodeverk, og onsdagen hadde vi vært på legevakten hvor legen mente han hadde en begynnende lungebetennelse som han fikk Peniccillin for. Dagene gikk, og han ble ikke bedre, og det toppet seg natt til søndag 2. oktober, da han vekte meg med store brystsmerter kl 3. Jeg ringte til legevaktsentralen hvor vi fikk beskjed om at han skulle ta paracet og Ibux og vente til legevaktkontoret i vår by åpnet kl 08.00 om morgenen. Jeg fikk krangla meg til et legevaktbesøk, og turnuskandidaten som var legevakt den natta, tok EKG, hvor utskriften viste akutt hjerteinnfarkt, og han sendte oss direkte til Haugesund Sykehus for flere tester. (Eller direkte og direkte, fru blom. Mr Forfengelig måtte bare hjem og dusje først...) 

Etter flere timer med Ekg, blodprøver, ultralyd, surstoff og jeg vet ikke alt, ble han sendt til Stavanger Universitetssykehus med Sea King helikopter kl 08.00, fordi de ikke kunne gjøre den undersøkelsen og evt utblokkingen han trengte, i Haugesund. Jeg reiste hjem for å pakke. Det var en hard tur, en halvtime har vel aldri vart så lenge, og en enda verre tur i bil og båt til Stavanger. Aldri har vel de to timenes reisetid gått saktere. I Stavanger testet de han for hjerteinnfarkt,  men årene var rene og de fant ingen tette eller trange passasjer. Derimot fant de ut at han hadde betennelse på hjerteposen og hjertemuskelen. Han ble satt på antibiotika intravenøst, samt blodfortynnende, blodtrykksenkende og en medisin som skulle styrke hjertet. I flere dager var han tilkoblet et trådløst EKG apparat som moniterte hjertet døgnet rundt.

Etterhvert som de så at betennelsen ble bedre, ble han overført til Haugesund sykehus, og han var da såpass frisk at han fikk permisjon resten av tiden. Han måtte fortsatt på sykehuset for å få antibiotika intravenøst i tre uker til. I går var han endelig ferdig med fire uker antibiotika for å få has på denne betennelsen som han har fått av Borelia, den bakterien som flått bærer på. Denne bakterien kunne han ha hatt i mange år uten å merke noe til den. Skummelt! I går fikk han siste dose med Antibiotika Intravenøst, og er frisk av perimyokarditten og Boreliaen, men han er sykemeldt i tre mnd, og går fortsatt på blodfortynnende og blodtrykksmedisin. Det er en Big Deal dette han har vært med på, selv om han heldigvis har følt seg fin helt siden han begynte på blodfortynnende og blodtrykksmedisin. Vi fikk noen runder med Yatzy og "Idiot" på sykehuset, og det kunne gå litt vilt for seg, så vi kunne kanskje trengt litt blodtrykkssenkende både jeg og frøken Teen, også, de dagene hun var med.

Moralen i historien, og grunnen til at jeg forteller om så private ting er: vær nøye med å sjekke ungene deres og dere selv for flått, og fortell de du er glad i hvor viktig det er. Det er mange sykdommer en kan få hvis en blir smittet av Borelia, og noen er alvorlige. 

En borelia-infeksjon gir veldig forskjellige symptom tidlig og sent i sykdomsbildet.

I tidlig fase (dager eller uker etter man blir smittet med borelia) får noen influensalignende symptom, mens andre merker ingenting. 

I kronisk fase (over ett år etter man fikk borelia-smitten) kan man ha symptom fra så godt som alle organ i kroppen. Infeksjonen som man kan få av Borelia kalles ofte den store sykdomsimitatoren, fordi den kan gi så vidt forskjellige symptom.

Jeg sier ikke dette for å skremme noen, men skjønner godt hvis noen blir det likevel. Jeg er ganske shaken og stirred etter dette, og det er egentlig nå, når det er over, at det begynner å gå opp for meg hvor alvorlig dette har vært. Jeg er en person som kan holde hodet kaldt når det gjelder, og så kommer den store sjelven i etterkant. Når alt har gått bra, da tillater jeg meg å reagere.