Jo først leter man seg halvt i hel på Skeidar, Bohus, Living og You Name it... Så begynner man å bli lettere irritert, for enten er størrelsen feil, eller finishen, eller kvaliteten, eller prisen... Og så begynner man å drømme om det perfekte bordet... Før man gir litt opp...Men så kommer plutselig mannen i huset og sier at "Jeg har jo disse gamle eikeplankene fra en gammel båt jeg fant i den løa... og jernbanesviller hvis du vil ha det litt røft." Og SÅ begynner kverna å gå, og skissene å fly... Planker blir nøye inspisert, jeg elsket de tykke (ca 6 cm), brede (ca 20 cm), massive eikeplankene som opprinnelig har vært mellomdekk i lasterommet på en gammel båt. Mann min syntes nok det var litt rart da jeg sa at "den planken der, den med hull i , den MÅ jeg ha i bordet!"
<3<3<3
Men han er vant med ville påfunn og rare ideer, så han sa vel egentlig bare "ok". Nytter ikke å diskutere når hu mor har bestemt seg, tenkte han sikkert i sitt stille sinn... Til
slutt kom jeg opp med det perfekte designet for vår stue. Fikk det sveiset, og pappa saget plankene til riktig lengde. Understellet har jeg malt med Quick lakk i matt sort. Akkurat nå driver jeg å skrubber og skrubber og skrubber (nevnte jeg at jeg skrubber) plank. Du og du så skittent tre kan bli. Kommer bedre bilder når jeg har fått det rent og inn i stua... Men her er det iallefall, er det ikke fint?
