This is me - here I am

I dag har været på Karmøy vist seg fra sin flotteste side. her er det jammen fint når det er fint... Jeg brukte dagen til å rydde vekk skrot i hagen. Etterpå var det deilig å sette seg ned i "solhålå" og nyte varmen.

Dette innlegget blir mitt bidrag til "This is me - here I am" hos NIB.

 

Jeg har lekt meg litt med gamle ting som dukket opp i opprydningen. Sagbukkene til pappa som bare har stått i veien, fikk nytt liv som konsollbord. Sagbukkene til pappa er virkelig værbitte og slitte. Jeg husker at han har hatt sagbukkene fra jeg var liten, og kan egentlig ikke huske at han har laget nye siden. Nå står de her fordi han lot dem stå igjen etter at de la takpanner i fjor.

Disse sagbukkene er virkelig en del av meg! Jeg har klatret mye på disse opp igjennom. De har bl.a vært flotte hester og etterhvert ponnier... Og jeg har spikret... og saget... Denne her er det faktisk ikke mye igjen av. Det er slitt hull igjennom (og det er en 2x4" på toppen) som er reparert med en fjøl som er spikret på fra undersiden. Nå tenker jeg pappa tenker "alt det hun finner på. Alt skrotet hun ser verdi i..."

Det står et par i butikken som åpner snart også. I dag ble pappa nemlig ferdig med å liste gulvet, så nå er det rett før vi åpner. Vi trenger i grunnen bare en disk, så er vi klare. Ja, og strøm da (kjære, snille kraftlag...) Og hvis pappa leser dette, er han nok snar til å hente dem hvis han trenger dem, for om de står til butikken åpner, ja da selger jeg dem kanskje... ;-) Kanskje han rett og slett innser at han trenger nye?

Kuler som ble brukt til å ha på garn slik at de ikke synker, og for å se hvor de er, er populære. De med garnet i behold selges fortere enn de uten, men jeg synes faktisk de er vakrere uten. 

Se den nydelige fargen på denne!

Det ble ganske så koselig ute i solhåla mi i dag. Jeg fikk ryddet og satt på plass møbler. Fant ikke ryggputene i farten, så jeg må nok en tur på loftet og lete. Men så lenge jeg hadde sitteputene var det deilig likevel. Tror jeg må ha noe på steinveggen. Har veldig lyst på en stor jernklokke, men tror ikke jeg får lov til det. Den vil ruste og ødelegge veggen. Hvis noen vet om store klokker osm ikke ruster, gi meg et vink!

Hull igjennom den slitte sagbukken, med perfekt, værbitt gråfarge, en fin kontrast til de blanke garnkulene.

Gamle kasser har fått nytt liv som oppbevaring/ sidebord. Damen er noen år gammel nå, og hun ser litt trist ut. Kanskje fordi hun har bodd ute i hele vinter? Iallefall, det er vakkert å blande pene fornemme damer, med minner om en hard hverdag med fiske for de fleste her på øya. De hadde nok et hardere liv enn oss...