Jeg leste en blogg i går, hvor bloggeren skriver at hun ikke helt skjønner dette med bokstaver og veggord, hvorfor det er så populært?!? DET skjønner JEG! Jeg har alltid vært fascinert av vakre skrifter, håndskrevne eller trykket. Husker dere treklossene med fargerike bokstaver og trykte dyrefigurer? Jeg elsket dem! Jeg har alltid vært fascinert av vakre former generelt, og bokstaver er en av de tingene som kan ha veldig vakre former. Jeg er veldig glad i snirklete former og har alltid vært det, gjennom minimalisme-mote og fransk landstil-mote er jeg trofast mot mine snirklete ting. Jeg liker gamle hus, møbler, skrifter, bunader osv osv... Mye fordi det er så forseggjort og "over the top".
For noen år siden, da man nesten ikke fant bokstaver og ordtak i Norge (og de få man kunne få tak i var dårlig kvalitet, og hadde blank plast mellom ordene...), og man måtte importere dem fra Usa, så jeg slike i et utenlandsk interiørmagasin, søkte litt på nettet og fikk jeg meg to stk... Et har jeg i trappeoppgangen (engelsk) og et på kontoret (latin), ikke fordi det nødvendigvis skal kommen noen engelskmenn eller latinkjennere hit, men fordi jeg synes ord er interessante. De betyr noe (for oss), og i tillegg synes jeg altså skrifter er vakre. Jeg vet jo hva de betyr, og det latinske valgte jeg nettopp på latin pga utseende. Det var mer symetrisk og det passet best der det skulle være. Det i trappen valgte jeg på engelsk fordi det rimte finere enn den norske oversettelsen. Så får det bare være at jeg må oversette til gjestene...
At det er personlig, synes jeg er litt viktig om man skal bruke nylagede bokstaver, ord og setninger. Men hva er personlig? For meg kan et ordtak være personlig hvis det betyr noe for meg, det trenger ikke være et sitat av meg selv. Det finnes så mange som har sagt mye klokt. På kontoret har vi et sitat av Sir Francis Bacon, som betyr Kunnskap er makt, og det er det jo, med kunnskap står man sterkere, og hvilket sitat kan vel passe bedre i et bibliotek (i vårt tilfelle to bokskap)? Hva som er personlig for folk er så forskjellig. At mange bruker "Carpe Diem" gjør ikke ordtaket/ sitatet mindre klokt! Grip dagen, ja det burde vi alle bli minnet på oftere!
Jeg har noen gamle bøker, som har utrolig flotte skrifter. Det ser nesten ut som om de er håndskrevet, og jeg synes de er utrolig vakre.
At det er personlig, synes jeg er litt viktig om man skal bruke nylagede bokstaver, ord og setninger. Men hva er personlig? For meg kan et ordtak være personlig hvis det betyr noe for meg, det trenger ikke være et sitat av meg selv. Det finnes så mange som har sagt mye klokt. På kontoret har vi et sitat av Sir Francis Bacon, som betyr Kunnskap er makt, og det er det jo, med kunnskap står man sterkere, og hvilket sitat kan vel passe bedre i et bibliotek (i vårt tilfelle to bokskap)? Hva som er personlig for folk er så forskjellig. At mange bruker "Carpe Diem" gjør ikke ordtaket/ sitatet mindre klokt! Grip dagen, ja det burde vi alle bli minnet på oftere!
Jeg har noen gamle bøker, som har utrolig flotte skrifter. Det ser nesten ut som om de er håndskrevet, og jeg synes de er utrolig vakre.
Bokstaver og ord på gamle ting, som denne osteboksen, på en kakeboks, en bruskasse. Jeg synes det er nydelig! Bokstaver er vakre fordi de bare er det! Har ikke noen forklaring. Som at man ikke helt kan forklare hvorfor andre ting man synes er vakkert er vakkert. Det har kanskje med følelser å gjøre. Gamle ting, som man kan få brukt igjen, om enn på nye måter, synes jeg er bra! Blomster i en dynamittkasse? Vakkert! Ordene gjør kassene mer spesielle, jeg liker dem med ord enda bedre enn de uten, selv om jeg liker godt de fleste kasser og bokser i tre.
Og bokstaver på ting og tang er ikke nytt. Man har brukt ord og bokstaver til å merke ting i historiske tider... Nye ting jeg dekorere med ord, synes jeg skal ha ord som passer innholdet. Det er ikke så pent med de store økonomipakningene med vaskepulver, og da er det praktisk å gjemme det i en boks. Men det er jammen meg ikke lett å se forskjell på pulver for farget og hvitt tøy... Så denne løsningen synes jeg er både praktisk og vakker.
MEN jeg synes også man kan bruke gamle ting med ord selv om ordene ikke passer til det som er oppi. Den lille melkrukken på bildet under er f.eks altfor liten til dagens monsterpakninger på to kilo, men man kan bruke den til andre ting. Ting som hoper seg opp på disken kanskje? Eller te og suketter... Riskrukken er "bare" fire år gammel og huser nettopp ris. Brødboksen står tom, da ingen husker å legge brødet oppi uansett. Kafé skiltet har jeg hatt i fire år (kjøpt hos Molly's Heaven, den første bloggen og nettbutikken jeg fulgte; miss you "Molly"), og det er en meget begrenset kafé jeg driver. Den er betjent til frokost og middag, ellers selvbetjent. Betaling for maten er å rydde opp etter seg...
Jeg så bokstaver i et interiør for første gang for mange år siden i et ukeblad (NU, Allers eller hjemmet), da Siv Munkeberg viste hjemmet sitt. (Hun hadde en M og en R på gangen (Munkeberg Brenne) Jeg syntes det var veldig stilig, men gjorde ikke noe med det før jeg flyttet i nytt hus. Så for kun tre år siden fikk jeg en "R". Den står for Rasmussen. Det er jo oss!Hvis DU er som meg, og liker skrifter, Bokstaver, Ord, og setninger, så har vi både vinylmerker, som du kan få etter eget ønske og gamle bøker med flotte skrifter og forseggjorte permer. Kom innom og bestill vinyldekor, de kan du bruke til å dekorere vegger, møbler og småting. Eller kjøp gamle bøker som er fine til dekorasjon i seg selv, eller sidene kan limes på forskjellig for en personlig effekt. Hva med bakveggen i et glasskap laget av et gammelt vindu? Eller en bordplate? (Jeg ville nok kopiert sidene og printet dem ut, da har du endeløse muligheter, du kan lage dem større, flere av en enkelt side osv... Samt at du slipper å ødelegge de vakre, gamle bøkene. Jeg har sett flere nettsider i år som bruker gamle sider fra bøker til julepynt. Bruk fantasien, så kan det bli riktig lekkert! Ja, hvis du skjønner hva som er vakkert med bokstaver, da!
Velkommen til en hyggelig prat (om f.eks bokstaver, ord og setninger) og kanskje en handel i morgen.
PS. jeg snakker om hva jeg synes er vakkert, hva som er min sannhet om bokstaver, ord og setninger. Det trenger ikke å være din sannhet, og jeg sier ikke at det er feil å ikke like det samme som meg. Det er mye der ute i bloglandia jeg ikke skjønner er vakkert også, men som jeg ser er populært. Betyr det at jeg tar feil? Nei, det betyr bare at jeg ikke har samme smak som dem. Finn din stil, og gå for den. Å trives i sitt eget hjem, det er det viktigste! (på interiørfronten iallefall!)
Velkommen til en hyggelig prat (om f.eks bokstaver, ord og setninger) og kanskje en handel i morgen.
PS. jeg snakker om hva jeg synes er vakkert, hva som er min sannhet om bokstaver, ord og setninger. Det trenger ikke å være din sannhet, og jeg sier ikke at det er feil å ikke like det samme som meg. Det er mye der ute i bloglandia jeg ikke skjønner er vakkert også, men som jeg ser er populært. Betyr det at jeg tar feil? Nei, det betyr bare at jeg ikke har samme smak som dem. Finn din stil, og gå for den. Å trives i sitt eget hjem, det er det viktigste! (på interiørfronten iallefall!)
Det var ett fint innlegg ja :) ja, jeg sier jo ikke at jeg har rett, langt i fra....men som dett er din sannhet er min en annen. Jeg syns ord og bokstavet, ordtak er vakkert...har alltid likt å lese.men jeg gidder ikke fordi alle har det. jeg skjønner det at du merker kaffe, ris mel osv..men hvorfor maison rivere på bord...og bar e andre løse bokstavet...FINT ja !! men jeg skjønner ikke...alle må være som de er :)
SvarSlettKlem
Hihi, kanskje det rett og slett er slik at man ikke trenger å skjønne alt?
SvarSlettFint er nemlig godt nok for meg, jeg trenger ikke å skjønne det. Jeg skjønner ikke hva det er med blått, gull, snirkler eller utskjæringer heller, men jeg vet jeg synes det er vakkert!
Vi skaper alle vår egen sannhet.