Før og etter: Et slitent bord våkner til liv.

Når man driver og pusser opp gamle møbler føler man nesten at man har skapt en svane av en "stygg andunge". Dette bordet er en slik svane føler jeg. Ble det ikke fint?

Dette bordet var skittent og stygt! Det hadde stått på en låve da jeg kjøpte det, og bar preg av år uten at det akkurat hadde blitt dullet med. nei dette bordet hadde fått juling. Det var fullt av lim- og malingsrester, måtthull, og noen hadde til og med brukt det som sagekrakk.  Men det hadde fine linjer, så jeg måtte ha det!

Det fikk flere omganger med skurekosten, en skikkelig omgang med slipepapir. Bordplaten brukte jeg mange ark på, for her ble sandpapiret kladdet til med harpiks fra kvistene med en gang. Det var helt umulig å beholde bordplaten trefarget.

Jeg tok på to lag med antiparasit for sikkerhets skyld. Vi vil ikke ha besøk av ubedte gjester. Jeg jaget også bort edderkoppen som bodde her. En liten fargeprøve har sneket seg med på bildet.

Fargen, den nydelige fargen... Til venstre i bildet sees en skade på bordplaten, noen har saget på bordet. Det var det som gjorde at jeg ikke beiset platen, men bestemte meg for å male. Sparkel + beis blir ikke pent!

Jeg har i flere år digget precious sine gladfarger, og hadde lyst til å bruke farge kombinert med hvitt på et av mine mange bord. Men siden hvitt har vært enklest å selge, så har det meste jeg har malt blitt nettopp hvitt. Nå hadde jeg lyst til å bruke litt farge. Kanskje jeg lengter mot våren? Jeg er egentlig glad i vinteren også, så det er kanskje derfor fargen ble en kald blågrønn? Slik at det passer til vinteren også, liksom...

Jeg har sparklet de verste hakkene (jada, det store hakket på forrige bilde, er nå borte) etter det første strøket med grunning (hadde på to pga de aktive kvistene), men småhakk får være. Litt sjarm må et 150 år gammelt bord få ha i fred. Tror dette bildet her er det som er mest realistisk når det gjelder fargen. Iallefall på min pc. Nyter synet!